Protection.

Siden det har blitt litt aktuelt i media og sånt. En oppgave jeg skrev i SK i forbindelse med tema om menneskerettigheter. Den ble skrevet under en 2-timersprøve så den er ikke så velskrevet som den burde være, og det er en del dårlige formuleringer.

Oppgave 1.

Menneskerettighetene er rettigheter som har blitt opparbeidet gjennom mange år. De skal beskytte individer og folkegrupper mot overgrep og urettferdig behandling. De representerer de rettighetene som alle mennesker har, uavhengig av kjønn, legning, klasse og etnisk opprinnelse, og beskriver hva menneskene trenger for å kunne leve et verdig liv. For å styrke arbeidet med menneskerettighetene brukes det konvensjoner, som må ratifiseres (gjøres gjeldende i lovverket) av et visst antall land, før de kan godkjennes.

Dessverre er det ikke alltid menneskerettighetene blir overholdt. I krigsherjede land i den tredje verden er det verst, men også i Norge kan man finne tegn på at menneskerettighetene blir brutt.

Barna er kanskje de som må passes mest på med tanke på menneskerettighetene, siden de i liten grad kan forsvare seg selv mot overgrep, og er fysisk og mentalt umodne. Norge er et veldig bra land å bo i, i forhold til menneskerettighetene. Alle myndige norske statsborgere har stemmerett, med mindre de av spesielle årsaker har fått den fratatt. Det er en stor grad av likestilling, og det jobbes aktivt for å få kvinner inn i styrer og i ledelse. Det er i tillegg opprettet et nytt likestillings- og diskrimineringsombud.

Samtidig som det er mye positivt å fokusere på, finnes det også negative aspekter ved det norske samfunnet, som strider mot menneskerettighetene. Så sent som i fjor fikk vi vite fra FN at Norge fremdeles bryter flere av menneskerettighetene. Trafficking, kjønnslemlestelse, økende vold i familien, diskriminering begått av poltitiet og økende bruk av varetektsfengsling strider mot menneskerettighetene. I tillegg til dette får Norge fortsatt refs for manglende religionsfrihet.

Nettopp manglende religionsfrihet er noe det er viktig å ta tak i. Norge er et flerkulturelt samfunn, og det vil fortsette å komme nye kulturer til Norge i årene som kommer. Integrering er viktig, men det skal skje begge veier. Det skal være religionsfrihet i Norge, og den kristne formålsparagrafen strider imot dette. I barnekonvensjonens innledning kan vi lese «(...) som tar i betraktning at barn helt ut bør forberedes til å leve et individuelt liv i samfunnet, og oppdras i den ånd som fremgår av de idealer som er proklamert i De Forente Nasjoners pakt og i særdeleshet i fredens, verdighetens, toleransens, frihetens, likhetens og solidaritetens ånd». Og i barnekonvensjonens §14, første ledd, står det at «Partene skal respektere barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.»

De Forente Nasjoners Pakt ble underskrevet i 1945, og er FN's grunnlov. Den pålegger medlemslandene å følge menneskerettighetene, sikre likeverd, bidra til sosiale framskritt, heve levestandarden og sikre friheten. I Artikkel 18, punkt 1 i menneskerettighetene kan man lese at:
«Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet (...)» Det er ikke religionsfrihet i Norge så lenge den kristne formålsparagrafen finnes i skolesystemet. Man har rett til å kunne skifte tro, og til å gi uttrykk for dette i offentlig eller privat sammenheng. Den kristne formålsparagrafen er foreldet i et flerkulturelt samfunn. Det er viktig å sette fokus på likeverd og respekt, noe som blir vanskelig så lenge kristendommen skal stå som hovedreligion i det norske samfunnet. Selvsagt inneholder kristendommen flere gode verdier som barn har godt av å lære, men disse verdiene kan også læres utenom kristendommen, og på et mer nøytralt grunnlag, som ikke avler skepsis og mistro til andre religioner og livssyn.

Dersom man skal ha religionsfrihet skal man ikke læres opp gjennom skolen at en religion er den «riktige», og at de andre tar feil. Man skal så objektivt som mulig læres opp om de forskjellige religionene, og deres historie.

På grunnlag av dette mener jeg det er på tide å avskaffe den kristne formålsparagrafen i grunnskolen. De verdiene som ytres i paragrafen er gode moralske verdier som fortsatt kan læres bort, men samtidig på et mer nøytralt grunnlag. Flere av disse verdiene går igjen i bl.a. human-etiske, buddhistiske og islamske livssyn, og burde ikke holdes knyttet til en spesifikk religion for hele folket.

Videre i §14, tredje ledd i barnekonvensjonen, kan man lese at: «frihet til å gi uttrykk for ens religion eller tro kan bare underlegges slike begrensninger som er bestemt i lovgivningen og er nødvendige for å verne om den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.» Den kristne formålsparagrafen var lenge en del av den norske identiteten, men som i de fleste andre aspekter ved et samfunn, er også identiteten alltid i endring. I dagens samfunn er det ikke lenger plass til en spesifikk religion som skal legge grunnlag for skolesystemet, siden prosentandelen av kristne i samfunnet synker, og andre religioner stiger.

Som §10 i erklæringen om barnets rettigheter sier «Barnet skal beskyttes mot virksomhet som kan oppmuntre til rasemessige, religiøs eller annen diskriminering. I dets oppdragelse skal det legges vekt på verdien av forståelse, toleranse, vennskap mellom folkene, fred og verdensomfattende brorskap og sørges for at det er seg bevisst at dets krefter og evner bør komme dets medmennesker til gode.»

Jeg vil påstå at med en kristen formålsparagraf vektlegges det ikke toleranse og vennskap mellom folkene. Den kristne formålsparagrafen kan i visse tilfeller gå mot dette, siden det kun fokuseres på en religion, som i tillegg til en viss grad fordømmer andre religioner. «Du skal ikke ha andre guder enn meg.»

Dette tiltaket vil fremme toleranse og samtidig gjøre likheten mellom menneskene større. Man skal ikke måtte føle seg anderledes fordi man ikke hører til kristendommen. Tiltaket vil føre til at barna utvikler en egen harmonisk identitet og personlighet, som ikke er påvirket av kristendommen som grunnmur for skolegangen, som de må ta.

Samtidig er det viktig å sette fokus på andre religioner, også i læreverket. I dag tar kristendommen opp omtrent en tredjedel av pensum i KRL i ungdomsskolen, og i religionsfaget på VGS. Det burde settes mer fokus på religioner som også er aktuelle i media, for å hindre sterkere fordommer og generalisering. Nåværende konflikter omhandler veldig ofte Islam, og dette fører til et veldig negativt syn på denne religionen, og kan gjøre det vanskelig for barn av muslimsk opprinnelse å vokse opp i det norske samfunnet.

Man forsvarer vektleggingen av kristendommen med at det er en del av den norske kulturarven, og at det er viktig for oss som nordmenn. Igjen kan man trekke fram argumentet med at andelen mennesker som faktisk praktiserer kristendom, og regner seg selv som kristne, synker. I tillegg kan det nevnes at kristendommen som kulturarv også er et tema som går igjen i fag som historie og samfunnsfag, og som derfor ikke trenger særlig videre vektlegging fra KRL- og religionsfaget enn det andre religioner får.

Dette tiltaket vil øke bevisstheten om andre religioner, og slik skape mer harmoni mellom mennesker. Så lenge barn går rundt og tror at alle muslimer er ekstremister vil ikke fordommene forsvinne. Samtidig vil det gjøre hverdagen lettere for de som føler seg undertrykt av kristendommen i det norske samfunnet, om det er etnisk norske personer, som ikke hører til kristendommen, eller folk med annen etnisk opprinnelse, fra andre kulturer og religioner.

I tillegg til disse tiltakene vil det kunne være aktuelt å avskaffe statskirken, eller i det minste metodene de bruker for å skaffe seg støtte og medlemmer. I dag må man være 15 år før man kan melde seg inn og ut av religiøse organisasjoner, og dette strider imot barnekonvensjonens §14, første ledd, der det står at «partene skal respektere barnets rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet,» og samtidig strider det mot menneskerettighetene artikkel 18, «(...) denne rett omfatter retten til å skifte religion og tro.» Det finnes ikke religionsfrihet dersom barnet skal tvinges til å være medlem av en statskirke fra det blir døpt til det som femtenåring kan melde seg ut av statskirken.

Dette tiltaket vil gjøre det lettere for unge å skape sin egen identitet, ikke avhengig av hvilke valg foreldrene gjorde når det kom til dåp. Barnet får større mulighet til å utforske andre religioner og livssyn, og selv danne seg en mening om hva som er rett eller galt i forhold til religion og livssyn.

Noen vil kanskje si at det er unødvendig å avskaffe en kirke som flertallet av den norske befolkningen er medlem i. Men så kan man spørre seg, dersom man måtte melde seg inn i kirken, heller enn ut, hvor mange medlemmer ville det da vært? Nyere forskning viser at antall mennesker som regner seg selv som kristne synker, selv om flertallet fortsatt er medlemmer i statskirken. Dersom man regner kun med tall, må man også huske på at det er viktig å passe på minoritetene i et samfunn, også de som ikke hører til statskirken.

Man kan si at det vil være tap av identitet å miste statskirken, siden den har vært en del av Norges historie så lenge. Likevel er det viktigere å sikre barna, enn å sikre en særnorsk identitet, som kun er basert på det gamle. Det er naivt å tro at et samfunn i endring ikke vil føre til at religionene i samfunnet endres samtidig. Derfor er det viktig å tilpasse samfunnet til borgerne, samtidig som de skal tilpasses samfunnet. I dette tilfellet vil det beste alternativet være å kutte ut statskirken, og gjøre den til et frivillig trossamfunn, som alle andre i Norge.

Dersom statskirken ikke blir avskaffet kan et tiltak som fungerer på mikroplan være å ikke døpe barna i kirken. Et barn skal ikke måtte tilhøre en religion selv om foreldrene gjør det. Dette bør heller være et valg barnet selv tar når det når en alder der det er modent nok til å gjøre slike valg.

Dette vil kanskje ses på med skepsis fra mange foreldre, kristne og ikke-kristne, siden dåp i stor grad er en tradisjon i det norske samfunnet. Likevel er det barnet og dets personlighetsutvikling som skal beskyttes, og ikke gamle tradisjoner.

Dette tiltaket vil føre til at barnet ikke føler seg bundet av en religion på grunn av foreldrenes valg, og det vil selv søke etter forståelse når det er gammelt nok, om dette er hos familie, eller andre steder.

Samtidig vil dette hjelpe med at siden barnet ikke er bundet av en religion fra fødselen av vil det få større respekt for andre religioner, siden det ikke lenger finnes en «riktig» religion å følge.

Kildeliste:

barnekonvensjonen (fra fn.no)

erklæringen om barnets rettigheter (fra fn.no)

menneskerettighetene (fn.no, og lærebok)

Norge bryter menneskerettighetene (http://www.glomdalen.no/innenriks/article2034815.ece)

Serenity.

Litt klissete kjærlighetsgreier =D





Mari og hennes kjæreste kjære. Fordi han er søtest.








Ahhh.
Now.
Andre ting.
Jeg har egentlig visst lenge at ryggen min ikke er heeelt bra, men den har ikke vært skikkelig vond før sist uke. Det varte ganske lenge, noe som førte til en liten tur til legen. Hurra, ryggen min er ikke så rett som den burde være. Dette gjør at musklene må overarbeide en god del for å holde den rett, noe som igjen fører til kjekke betennelser. Deeerfor må Mari til fysioterapeut, slik at han kan mekke sammen et treningsprogram som kan holde musklene i form. Disse øvelsene må jeg mest sannsynlig fortsette med resten av livet, siden ryggen ikke var så skjev at den måtte opereres. Joy.

Roskilde snart.
Mange ekle nerver for flytting og slike ting.
Humørsvingninger.

Jepp.

Tough.

Min sommerjobb går ut på å passe en femåring to dager i uka. No problem. Dessverre er det slik at det ikke er så mange 18-åringer som passer unger for tiden. Og siden mine kjære dreads (RIP) nå har blitt brutalt drept og erstattet med en mer sofistikert voksensveis, kan det nesten virke som om jeg faktisk er gammel nok til å kunne ha født en liten drittunge for noen år siden. Dette har igjen ført til at diverse eldre menn glor ekstra mye på meg, mens jeg uskyldig leier en liten unge fra lekeplass til lekeplass. Mammaene med barnevogn derimot myser stygt på meg, og jeg vil anta det ikke er de peneste tankene som fyker gjennom hodene deres, mens jeg sitter alene på en benk og glor på at ungen min leker.

Bortsett fra dette er det en ganske grei jobb jeg har fått meg. Jeg kan stort sett gjøre som jeg vil så lenge ungen koser seg, og ikke dør eller blir alvorlig handikappet på noe vis. :x

Ellers har jeg funnet ut at noe av det jeg kommer til å savne når jeg horer meg opp til Bergen er lokalavisen vi har her nede. Jada, de har sikkert fantastiske studenttilbud om jeg virkelig ønsker å lese den i Bergen, men jeg tviler på at det blir det samme. Dagens utgave av Dalane Tidende er ganske så vill. Framsiden har et bilde av et utbrent hus og overskriften "Brann tok liv". Dette er ganske dramatisk for regionen. Overskriften fra 15. juni er noe mildere; "Biskopen står på sitt". Hvis du lurer, nei, det er ikke meningen at noen skal forstå hva som menes. I dagens utgave er det også en hjerteskjærende historie om en nyoperert 13-åring som ikke fikk stell. Hjemmesykepleien kom aldri, og foreldrene måtte stelle ungen sin selv. Virkelig en skandale.
Det som for meg er det beste med lokalavisen er de små notisene som fylles med smånyheter. "Hund spiste hund
Sokndal: En rottweiler spiste en papillon søndag kveld. Eieren av rottweileren var på tur med hunden, men den var ikke i bånd."

Videre er det et intervju med noen jenter som savner fritidstilbud i Sokndal. Stfu bitches. Etter å ha jobbet i 4-5 år på Fridtun (lokal fritidsklubb) kan jeg si at folk bare liker å klage. Uansett hva vi finner på, er det nesten ingen som gidder å komme. Da får de heller kose seg med de lokale religiøse hjernevaskende organisasjonene.
De siste sidene i avisen brukes til dødsannonser, bursdager, bryllup, fødsler og slike ting. For ikke å glemme leserinnlegg. Her er det for tiden stor pågang av ordførerkandidater som gang på gang må gjenta seg selv. I dag er det venstres kandidat Rake som maser om at det er viktig med kvalifiserte lærere i skolen. ÅJA. Han er tilfeldigvis også min tidligere sjef og kontaktperson i elevrådet, og veldig få lærerklager gikk gjennom (i praksis vil dette si ingen). Spesielt en lærer blir sett på som totalt udugelig, men ingenting blir gjort. Gogo Rake.

Virkelig en fantastisk lokalavis. En ting til som bør nevnes er vår alles kjære Paal. Filmanmelderen. Jeg tror det er blitt allmenn kunnskap her i området at dersom Paal ikke liker en film, er det en film som det faktisk er verdt å se. I tillegg til å være en meget kulturinteressert person (sære utenlandske filmer er bra!) er Paal også en wannabe elitist. Han hadde for et par uker siden et innlegg i avisen der han advarer mot bruk av facebook, og hvordan det kan gjøre at vi ikke lenger har kontakt med gode venner som vi pleide drikke god cognac med.
Sånn går det når bygdetullinger koster på seg en utdannelse og blir intellektuelle.



Resultat av en Mari som kjeder seg.
Koskos.

Change.

Og der var jeg ferdig på videregående. Avslutningen var fantastisk. Vår kjære eks-rektor hintet om at vi måtte importere partnere fra andre steder, slik at regionen kan få vokse litt. Koselig.

Sommer nå. Jobb to dager i uka, Roskilde og flytting til Bergen. Skumle greier.

:]