Work.

Som mine to lesere sikkert allerede vet, så skal jeg skrive bacheloroppgave dette semesteret. Temaet mitt så langt er innvandring og fattigdom. Forhåpentligvis vil jeg finne empiri som tilsier at det finnes holdningsmønstre i den norske befolkningen som hevder at for å få hjelp i Norge må man yte noe for Norge. Det er lett å anta slike ting, litt verre å finne skikkelig empiri som kan brukes i en akademisk oppgave. Så våkner jeg i dag og klikker meg inn på VG, og der er jo FrP klare til å hjelpe meg igjen. "Vil gi ulovlige innvandrere legenekt". Nå må jeg bare følge med på hvem som gidder engasjere seg i denne saken, og finne en litt mer troverdig kilde enn random dude som jobber for VG. Tror det kan bli en ganske interessant oppgave jeg skal skrive egentlig. Skal medmenneskelighet kun være begrenset til innenfor nasjonalstatens rammer?

Anyways, i dag er det søndag og ikke-tenke-dag. 

Fear.

Ugh. For andre gang som jeg kan huske har jeg nå drømt om at jeg dør. Første gangen var jeg en mann som ble hengt i et tre, og denne gangen var jeg meg selv. Stefan og jeg (og en person til) hadde vært i Sverige, og skulle kjøre tilbake til Norge. Stefan kjørte veldig fort, og plutselig kom det en sving han ikke klarte og vi faller nedover mot en islagt innsjø. Jeg våknet og var livredd, drømmen hadde virket så ekte.

Yay, trøttetryne.

Har klart å bli ganske forkjølet, så i dag skal jeg bare sitte hjemme og lese litt pensum og rydde litt i leiligheten. Hurra så gøy.

Edit: Siden jeg allerede er inne på temaet, her er en historie jeg skrev for et par dager siden. Den er skrevet raskt og fort, og jeg er ikke kjempefornøyd med den, men litt skriving er bedre enn ingen, sant?

How to be dead v.2.0

Hun ser ut vinduet. Snøen faller der ute. Han er på kjøkkenet og lager mat. De spiser sammen. Et halvhjertet forsøk på å rydde opp. Pusser tennene sammen. Ler av grimasene de lager. Han holder rundt henne mens hun sovner. Så snur han seg. Drømmen blir avbrutt. Noen lager lyder i stuen. Han lurer på om det er katten. Han reiser seg. Det blir helt stille. Ut i stuen. Han ser en mørk skikkelse. Så smeller det.


Han sitter i sofaen. Hodet hans verker. Det har gjort det helt siden episoden. Legene sier det vil gå over etter hvert. Hun sitter ved siden av han. Ser på øynene hans. Han har vondt. Han har dekket bordet av bilder. Ansiktet hennes lyser mot han fra hele bordplaten. Feriebilder og festbilder. Han lener seg bakover og lukker øynene.


Han ligger i sengen. Ser opp i taket. Det er vanskelig å sove. Han føler seg ikke trygg lenger. Hun ligger ved siden av. Legger armen sin over brystet hans. Forsøker å skjerme han fra alt det vonde. Han reiser seg. Går inn i stuen. Det lukter innestengt i hele leiligheten. Visne blomster står på nesten hver eneste ledige overflate.


Han våkner på sofaen. Reiser seg og setter på kaffe. Han åpner kjøleskapet men det er ingenting der. Han drikker kaffe. Hodet dunker. Telefonen ringer. Han lukker øynene og trekker pusten dypt et par ganger. Så blir det stille igjen. Hun står i døråpningen og ser på. Han er ustelt. Skjegget er langt og han har ikke dusjet på flere dager.


Han ser på blomstene som omringer han. Så finner han en søppelsekk og kaster alt nedi. Han beveger seg fort og voldsomt. Slenger vaser og blomster og potter ned i sekken. Han hører hvordan det knuser. Han skriker. Slår knyttneven inn i veggen. Spinner rundt seg selv i rommet. Han ser på bildene som fortsatt ligger på stuebordet.


Han står i døråpningen fra soverommet inn til stuen. Han prøver å se for seg hvordan hun hadde det. Han skulle ønske de kunne bytte plass. Han ser ned på gulvet. Det er ingen blodflekker der nå. Han husker hvor redd han var for å komme inn i leiligheten igjen rett etter hun ble drept. Redd for å se mørke flekker på gulvet. Men de hadde vasket det bort.


Hun skulle ønske hun kunne vise at hun ikke hadde gått noe sted. At hun fortsatt var der. Hun skulle ønske han følte varmen hennes når hun holdt rundt han om natten. At han hørte ordene hennes når hun sa at alt ville bli bra igjen. Hun skulle ønske hun ikke hadde reist seg fra sengen den natten. At hun ikke hadde stått i døråpningen.

Betrayal.

Hellu. Jeg har ikke vært kjempeaktiv her fordi jeg har hatt ganske mye å stresse med i det siste. Vi har hatt en uke med intensiv innføring i hvordan vi skal skrive bacheloroppgave, jeg har trent masse og jobbet en del. Til tirsdag skal vi ha levert inn en skisse over hva vi hovedsakelig har tenkt å skrive bacheloroppgaven om, og så får vi tildelt veileder på fredag. Jeg har allerede levert en skisse som handler om fattigdomsbegrepet. Helst vil jeg fokusere på hvordan innvandrere blir sett på som verdige/uverdige fattige i forhold til de som er etnisk norske, men jeg vet ikke om det finnes nok stoff til å skrive en slik oppgave. Jeg vil ta utgangspunkt i fattigdom uansett. Et annet alternativ kan være å se på de narkomane i nygårdsparken, og kanskje knytte det opp mot allmenningens tragedie. Uansett så tror jeg ikke jeg har noen problemer med å finne noe jeg vil skrive om, må bare få det så konkret som mulig, men det kommer vel etterhvert som jeg finner empirien jeg skal bruke.
 
Ellers skolemessig har jeg vært i møte med veileder/mailsvarer/sosiologidame. Ville snakke litt om mulighet for å ta master, men fikk egentlig ikke så mange svar. Eller, jeg visste egentlig det meste fra før av, men det var fint å få bekreftelse. Jeg kommer inn på master hvis jeg vil. Det er ikke nok søkere, så eneste kravet er å ha et snitt på over C. Så da vet jeg at jeg har den muligheten. Ellers kunne jeg søke om poststudierett (eller noe sånt) dersom jeg ville ta opp flere emner, og så søke PPU. ...tror nesten jeg heller mot en master nå. Jeg elsker sosiologi, og med en master får jeg til og med tittelen sosiolog. Det er jo litt fancy. Jeg må bare stole litt mer på meg selv, og faktisk tro at jeg kan klare det.

Trening er noe jeg liker veldig godt. Jeg er bare ganske tiltaksløs av natur. Men i år har jeg vært flink. Jeg henger meg på andre folk som skal på trening, og svetter meg glad. Hurra. Det sosiale livet mitt har også bedret seg etter at vi begynte på siste semesteret nå. Treffer Sabrina og de andre som er igjen fra Diskuteket (når de gidder komme på skolen *host kremt*). I går var Stefan og jeg på kino med Sabrina, Eirik, Mie og Tom Arvid. Jeg blir veldig glad når gutten min heller vil være med meg på parting, enn å drikke med mannfolkene sine <3. Tror uansett han hadde det fint når han fikk holde Tom Arvid sin hånd inne på kinoen.

Speaking of mannfolk, så er jeg visstnok den onde kjerringen som aldri lar Stefan få lov til å gå ut lenger. I går ble jeg oppringt for å høre om Stefan kunne få lov til å gå ut med vennene sine. Jeg blir egentlig veldig lei meg når folk behandler meg på den måten. Først og fremst fordi jeg ikke nekter Stefan noe som helst. Han har en egen fri vilje, og dersom han ikke vil være med kompisene sine, så er ikke det min feil. Jeg kan si at jeg helst vil at han skal være hjemme, men til slutt er det han som gjør valget. Og når folk ringer meg og lyger om at en kompis av han har bursdag, kun for at jeg skal..la Stefan få gå ut, så blir jeg ganske lei meg. Og det som egentlig sårer mest er at det alltid bare er han som blir invitert. Den vennegjengen det er snakk om her er ikke så veldig inkluderende når det kommer til meg. Og det er litt sårende. Ikke at jeg har kjempelyst til å være med alltid, men når Stefan og jeg har vært sammen i 15 måneder (i dag, hurra!), så forventer jeg egentlig at de aksepterer at jeg av og til er med, siden jeg (håper jeg) er en såpass stor del av livet hans. Men istedenfor så lyger de til meg, og behandler meg som om jeg er en ond kjerring som bare ødelegger for at Stef skal ha det gøy med dem. Uff, ble litt rant her, men det er noe som gjør meg ganske nedfor, egentlig.

Uansett, jeg har funnet en tatovering jeg vil ha. En liten prøvetattis før jeg tar den store på ryggen. Den er supersøt.

 

Den skal visstnok ikke koste så mye mer enn en tusenlapp, så får se når neste lønning kommer. 

Penger er noe jeg savner. Brukte litt mye penger på TV og spill til Stef, så vi lever ganske fattig nå. Og jeg har virkelig ikke godt av å se på fine ting på internett.

spring rock by drittkjerring featuring TopShop

*sukk* 

Kan ikke noen gi meg en million eller ti?

Meaning.

Hun sitter ved et skrivebord. Det står plassert under et vindu. Det er varmt i rommet. Sensommervarme. Rommet er gammelt. Veggene er av tre. Det er bare ett stort vindu i rommet. Det er delt inn i seksten deler. Gardinene er gule og skjøre. Ettermiddagssolen lager gullstriper gjennom rommet. Gullstriper med glitrende støv. Hun er barbent og har på seg en hvit kjole som går ned til knærne. Tåneglene hennes er rosa. Hun sitter med en penn i hånden og en bok foran seg. Papiret er gammelt og begynner å bli gult i fargen. Hun sitter og forsøker å skrive ned hvor mye han betyr for henne. Bare i tilfelle alt er over når hun ser han igjen. Hun vet ikke om han skal få brevet eller om hun bare skal beholde det selv. Panneluggen hennes faller ned foran øynene. Hun dunker pennen i bordet. Hånden hennes er rastløs, men hun finner ikke ordene hun skal skrive. Det er vanskelig å si hvor mye han betyr for henne. Hun skulle ønske hun kunne tegne. Eller male. Noe stort og voldsomt. Noe som fanger alle farger i hele verden. Hun vil synge. Ikke ord, men en melodi. Noe som er så vakkert at det kommer tårer i øynene til de som hører på. Hun vipper føttene fra tærne til hælen. Hun ser ut vinduet. Det er høyt gress der. Det er ikke grønt lenger, mer brunt og gult i fargen. Små lilla blomster vipper forsiktig i vinden. Hun reiser seg og går ut. Ut i gresset. Det stikker litt under føttene hennes. Men hun føler seg så levende når hun kjenner det. Solen varmer skuldrene hennes. Hun har med seg en bok og en penn i hånden. Hun går med lange skritt gjennom gresset. Det stryker langs beinene hennes. Midt ute i gresset legger hun seg ned. Først ligger hun på ryggen, men solen irriterer øynene hennes. Hun snur seg over på magen. Støtter seg på albuen. Hun leker med et strå. River det fra hverandre. Hun graver tærne ned i jorden under henne. Den er kjølig og mørk. Hun ligger slik lenge. Hun slutter å tenke på hva hun skal skrive. Tankene hennes handler om kroppen hans. Om skuldrene hans. Det rufsete håret. De varme hendene. Hun tenker på å ligge med hodet på brystet hans. Hun tenker på de sterke armene hans som holder rundt henne. Hun er alltid trygg når de er rundt henne. Hun legger hodet ned på boken. Nyter varmen fra solen som steker på nakken hennes. Hun ligger der til solen blir en rød stripe i horisonten. Huden hennes nupper seg. Hun reiser seg. Kroppen verker litt. Hun tar med seg boken og går tilbake. Hun vet fortsatt ikke hvordan hun skal forklare hvor mye du betyr for henne. Hun vil ta et bilde av solnedgangen. Et bilde som fanger hvor utrolig vakkert alt er. Og hun vil ta et bilde som kan vise hvordan verden er uten han. Et bilde som viser hvor tom verden er. Hvor ubetydelig og trivielt livet hennes er når han ikke er en del av det. Hun skulle ønske hun kunne få følelsene ut.

Secrets.

Jeg liker stort sett søndager. Det er en fin dag til å slappe av (rydde leiligheten) og bare ta ting litt med ro. Et fast rituale jeg har på søndager er å lese PostSecret. Det er en blogg som handler om hemmeligheter. Folk over hele verden sender inn postkort med deres hemmeligheter på, og hver søndag oppdateres bloggen. Det er veldig rørende og fint å lese alt som blir sendt inn, folk virker så mye mer..levende på en måte.

Greed.

Stipendet kom inn på konto i dag, og plutselig var det borte igjen. Det ble nemlig brukt på pensumbøker (bare to nye bøker!) og TV til Stefan. Så lenge jeg har kjent gutten har han ønsker seg et skikkelig TV. Og når det vi har nå begynte å streike ganske kraftig, fant jeg ut at hans julegave skulle være litt dyrere enn først planlagt. Så etter diverse reising fram og tilbake i Bergen fant vi ut at folk som jobber på Elkjøp og Lefdal er stort sett lite hjelpsomme, og at TVet Stef ønsker seg er utsolgt i opptil 8 uker. Heldigvis har jeg vært flink jente og søkt litt rundt på nettet, og funnet ut at de på MPX hadde samme TV til tilbudspris. Så nå er det bestilt, og forhåpentligvis kommer det på døren her før helgen.

Samsung 46" LED-TV (bilde fra mpx)

Jepp, så det blir ikke mye shopping på meg under januarsalget, men gutten blir jo glad. Kan alltids håpe at lønningen blir litt bedre enn vanlig denne måneden.

Promises.

Mine løfter for det nye året. Jeg skal bli en bedre person. Prøve å være så god som mulig. Jeg skal elske kjæresten min med hele mitt hjerte. Jeg skal bli bedre til å gi han rom til å være seg selv også. Jeg skal forsøke å ikke irritere meg over bagateller, livet er mye bedre om man er positiv uansett. Jeg skal trene og bli glad i kroppen min igjen. Jeg skal gjøre en større innsats på skolen. Jeg skal utfordre meg selv til å gjøre ting jeg ikke vanligvis ville gjort. Jeg skal være kreativ og skape ting. Skrive, tegne, ta bilder. Jeg skal bli mer organisert. Ha kontroll på livet mitt, men samtidig være åpen for å være spontan. Jeg skal leke. Jeg skal passe på kjæresten min når han trenger meg. Jeg skal bli mer selvstendig. Jeg skal begynne å stole mer på meg selv og mine evner. Jeg skal danse og le og tenke og smile. Jeg skal være mer med vennene mine. Og si til dem hvor mye de betyr for meg. Jeg skal sette pris på alt jeg har og alt jeg får, og hjelpe dem som ikke har det like bra som meg. Jeg skal være glad i mammaen min og familien min. Jeg skal ikke love ting jeg ikke kan holde. Jeg skal bli flinkere til å snakke om hva jeg føler og mener. Jeg skal nyte de fine dagene, og prøve å forbedre de dårlige.



Godt nyttår folkens!

Follow my blog with bloglovin

Serenity.

Hello world. Jeg overlevde sykdommen, takk for alle som var snille med meg. Jeg fikk jo til og med sushi levert hjem på døren av søte Mats. Jeg hoster fortsatt litt, men bare småhosting, ikke sånn føles som om lungene er med på vei opp med hosten. Ellers er jeg noen kilo feitere, julebrus og julemat skal holde meg i live det neste halve året som fattig student. Julen var ganske gøy i år. Det er ikke det samme som da jeg var liten, men jeg får heller bare innse at jeg begynner å bli voksen, og det er jo jeg som ønsker meg ting som sengetøy og håndklær til jul (som jeg egentlig ikke fikk i år, men bare eksempel). Vi reiste hjem med svigermor sin bil tirsdag før jul, og pus var veldig flink i bilen, og hadde ingen uhell før hun måtte dras gjennom en snøstorm noen hundre meter før vi kom til hytten. Pus klarte seg overraskende bra med de andre dyrene. Hun var nysgjerrig og flink, og ble god venn med broderen hennes som bor hos mamma.

Lille julaften var jeg med pappa inn til Egersund for å kjøpe julegave til mamma og Stefan, og shoppe litt alkohol og sånt til julaften. Det er liksom greit å drikke litt når jeg er den yngste personen der. Etter det var det hjem til hytten hvor Stefan og mamsen hadde vært kjempeflinke og pyntet treet. Etter middag hentet vi tvilling og kjørte opp til Ellen for å hilse på Leon og den nye babyknotten. Det er alltid spennende å se hvor mye ungen(e) har vokst siden sist, og Leon begynner å bli skikkelig flink til å snakke nå. Han er en storsjarmør i miniformat.

Alarmen var stilt til halv 11, og Tre Nøtter til Askepott ble sett med stor iver, og en del "vær stille, jeg ser på!" når folk snakket for mye. Selve dagen på julaften ble brukt på å lete etter julebrus fra Berentsen (DEN BESTE), men det var ikke så lett. Vi kom til Egersund et kvarter etter at nesten alle butikkene var stengt, og de som vår åpne hadde ikke igjen av den røde brusen. Nedtur. Uansett så hadde vi et lite lager hos mamma, det hadde bare vært greit å fått med litt ekstra til Bergen. Etter at vi kom tilbake var det tid for grøt, som egentlig ikke er så kjempegodt, men det er tradisjon. Så ventetid, så spise pinnekjøtt, så spise sitronfromage, så føle seg mett og god. Litt overrasket over at jeg ikke hadde noe kjempestort ønske om å åpne gaver, men sånn er det vel å bli voksen. Listen over ting jeg fikk:
-To luer
-Et skjerf
-Speilreflekskamera med masse utstyr
-Samsung jet
-Diverse ting fra the body shop
-Håndkle
-Masse øyenskygge
-Rettetang
-Smykkestativ
-Fancy oppvaskkostting
-Undertøy
-Skinnhansker
-To kopper
-Såpe og bodylotion
-Enda en såpe
-Mange øredobber og smykker (type 10+ i et sett)
-Kari Traa Ullundertøy (bukse og trøye)

Så jeg fikk utrolig mange supre ting i år. Jeg er veldig fornøyd med kameraet jeg allerede hadde fått av min fantastiske kjæreste, og mobilen jeg fikk av pappa.

1.juledag var vi hos Ellen og Tommy og spiste ribbe. Koselig å besøke familien, og jeg fikk tatt litt babybilder av Halvor mens det fortsatt var litt dagslys ute.
2.juledag spiste vi kalkun med pappa, Tore var blitt syk så han orket ikke komme. Resten av dagen ble stort sett bare brukt til å sløve og pakke ned.

I går reiste vi til Bergen igjen. Pappa satt på til Sola for å fly ned til Korea. Etter at vi hadde droppet han av besøkte vi Stefan sin storebror André og familien hans. Skikkelig koselige mennesker, det er synd vi ikke treffer dem oftere. Etter en liten time hos dem fortsatte vi til Bergen. Etter at vi hadde kommet litt på plass i leiligheten igjen i går, stakk vi på kino for å se Avatar. Det var en helt utrolig nydelig film. Vi så den i 3D og effektene var jo helt fantastiske. Selve historien var litt svak og forutsigbar, men det gjør ingenting når effektene er utrolige og verdenen de har skapt er perfekt.

Jepp, så nå er jeg i Bergen igjen. Klar for mer jobbing og tjening av penger. Jeg skal jobbe i dag, i morgen, onsdag og lørdag. På torsdag skal jeg lage mat og så er det inntak av alkohol når Stefan er ferdig på jobb.

BILDER!

Death.

Jeg føler meg elendig. Sist onsdag våknet jeg og hadde vondt i halsen. Jeg trodde det bare var en vanlig forkjølelse eller noe. På kvelden kom feberen. Vi har ikke noe å måle feber med her, men den var høy nok til å slå meg skikkelig ut. Ringte til legen dagen etterpå, for å høre om det kunne være svineinfluensa. Fikk beskjed om at jeg kunne hente tamiflu på apoteket hvis jeg ville. Overlevde resten av dagen, og feberen var stort sett borte på fredag. Så jeg orket ikke stresse med tamiflu. Det som ikke forsvant med feberen var hosten. Jeg har hostet hver eneste natt i snart en uke. Jeg trenger søvn. Jeg var hos legen i går, og han tror jeg har et virus på stemmebåndet. Dum som jeg er, glemte jeg å spørre etter en skikkelig hostesaft. Nå er jeg stort sett på god vei til å bryte sammen og grine i et par timer. Jeg er utslitt og lei og trøtt og jævlig. BLÆ.

Time.

Årh. Jeg fikk mindre penger denne lønningen enn det jeg hadde forventet.. Irriterende. Jeg skal begynne å skrive egen timeliste, fordi jeg tror det er mye feil ute og går, men jeg glemmer det bare. Men kan gjøre det denne måneden uansett.. Har vel bare jobbet en dag i desember så langt. Er mulig jeg ikke fikk så mye fordi jeg leverte egenmelding for siste helgen, og det er vel ikke sikkert den er blitt registrert.. Får se når papirtingen kommer på kiwi.

Meh. Jeg har nok til å klare meg uansett.. Ville bare komme litt i gang med sparingen.

Og jeg har vondt i halsen. Ugh. I dag SKAL Stefan være med i pepperkakebyen. Enten han vil eller ikke. :]