Fear.

Ugh. For andre gang som jeg kan huske har jeg nå drømt om at jeg dør. Første gangen var jeg en mann som ble hengt i et tre, og denne gangen var jeg meg selv. Stefan og jeg (og en person til) hadde vært i Sverige, og skulle kjøre tilbake til Norge. Stefan kjørte veldig fort, og plutselig kom det en sving han ikke klarte og vi faller nedover mot en islagt innsjø. Jeg våknet og var livredd, drømmen hadde virket så ekte.

Yay, trøttetryne.

Har klart å bli ganske forkjølet, så i dag skal jeg bare sitte hjemme og lese litt pensum og rydde litt i leiligheten. Hurra så gøy.

Edit: Siden jeg allerede er inne på temaet, her er en historie jeg skrev for et par dager siden. Den er skrevet raskt og fort, og jeg er ikke kjempefornøyd med den, men litt skriving er bedre enn ingen, sant?

How to be dead v.2.0

Hun ser ut vinduet. Snøen faller der ute. Han er på kjøkkenet og lager mat. De spiser sammen. Et halvhjertet forsøk på å rydde opp. Pusser tennene sammen. Ler av grimasene de lager. Han holder rundt henne mens hun sovner. Så snur han seg. Drømmen blir avbrutt. Noen lager lyder i stuen. Han lurer på om det er katten. Han reiser seg. Det blir helt stille. Ut i stuen. Han ser en mørk skikkelse. Så smeller det.


Han sitter i sofaen. Hodet hans verker. Det har gjort det helt siden episoden. Legene sier det vil gå over etter hvert. Hun sitter ved siden av han. Ser på øynene hans. Han har vondt. Han har dekket bordet av bilder. Ansiktet hennes lyser mot han fra hele bordplaten. Feriebilder og festbilder. Han lener seg bakover og lukker øynene.


Han ligger i sengen. Ser opp i taket. Det er vanskelig å sove. Han føler seg ikke trygg lenger. Hun ligger ved siden av. Legger armen sin over brystet hans. Forsøker å skjerme han fra alt det vonde. Han reiser seg. Går inn i stuen. Det lukter innestengt i hele leiligheten. Visne blomster står på nesten hver eneste ledige overflate.


Han våkner på sofaen. Reiser seg og setter på kaffe. Han åpner kjøleskapet men det er ingenting der. Han drikker kaffe. Hodet dunker. Telefonen ringer. Han lukker øynene og trekker pusten dypt et par ganger. Så blir det stille igjen. Hun står i døråpningen og ser på. Han er ustelt. Skjegget er langt og han har ikke dusjet på flere dager.


Han ser på blomstene som omringer han. Så finner han en søppelsekk og kaster alt nedi. Han beveger seg fort og voldsomt. Slenger vaser og blomster og potter ned i sekken. Han hører hvordan det knuser. Han skriker. Slår knyttneven inn i veggen. Spinner rundt seg selv i rommet. Han ser på bildene som fortsatt ligger på stuebordet.


Han står i døråpningen fra soverommet inn til stuen. Han prøver å se for seg hvordan hun hadde det. Han skulle ønske de kunne bytte plass. Han ser ned på gulvet. Det er ingen blodflekker der nå. Han husker hvor redd han var for å komme inn i leiligheten igjen rett etter hun ble drept. Redd for å se mørke flekker på gulvet. Men de hadde vasket det bort.


Hun skulle ønske hun kunne vise at hun ikke hadde gått noe sted. At hun fortsatt var der. Hun skulle ønske han følte varmen hennes når hun holdt rundt han om natten. At han hørte ordene hennes når hun sa at alt ville bli bra igjen. Hun skulle ønske hun ikke hadde reist seg fra sengen den natten. At hun ikke hadde stått i døråpningen.