Meaning.

Hun sitter ved et skrivebord. Det står plassert under et vindu. Det er varmt i rommet. Sensommervarme. Rommet er gammelt. Veggene er av tre. Det er bare ett stort vindu i rommet. Det er delt inn i seksten deler. Gardinene er gule og skjøre. Ettermiddagssolen lager gullstriper gjennom rommet. Gullstriper med glitrende støv. Hun er barbent og har på seg en hvit kjole som går ned til knærne. Tåneglene hennes er rosa. Hun sitter med en penn i hånden og en bok foran seg. Papiret er gammelt og begynner å bli gult i fargen. Hun sitter og forsøker å skrive ned hvor mye han betyr for henne. Bare i tilfelle alt er over når hun ser han igjen. Hun vet ikke om han skal få brevet eller om hun bare skal beholde det selv. Panneluggen hennes faller ned foran øynene. Hun dunker pennen i bordet. Hånden hennes er rastløs, men hun finner ikke ordene hun skal skrive. Det er vanskelig å si hvor mye han betyr for henne. Hun skulle ønske hun kunne tegne. Eller male. Noe stort og voldsomt. Noe som fanger alle farger i hele verden. Hun vil synge. Ikke ord, men en melodi. Noe som er så vakkert at det kommer tårer i øynene til de som hører på. Hun vipper føttene fra tærne til hælen. Hun ser ut vinduet. Det er høyt gress der. Det er ikke grønt lenger, mer brunt og gult i fargen. Små lilla blomster vipper forsiktig i vinden. Hun reiser seg og går ut. Ut i gresset. Det stikker litt under føttene hennes. Men hun føler seg så levende når hun kjenner det. Solen varmer skuldrene hennes. Hun har med seg en bok og en penn i hånden. Hun går med lange skritt gjennom gresset. Det stryker langs beinene hennes. Midt ute i gresset legger hun seg ned. Først ligger hun på ryggen, men solen irriterer øynene hennes. Hun snur seg over på magen. Støtter seg på albuen. Hun leker med et strå. River det fra hverandre. Hun graver tærne ned i jorden under henne. Den er kjølig og mørk. Hun ligger slik lenge. Hun slutter å tenke på hva hun skal skrive. Tankene hennes handler om kroppen hans. Om skuldrene hans. Det rufsete håret. De varme hendene. Hun tenker på å ligge med hodet på brystet hans. Hun tenker på de sterke armene hans som holder rundt henne. Hun er alltid trygg når de er rundt henne. Hun legger hodet ned på boken. Nyter varmen fra solen som steker på nakken hennes. Hun ligger der til solen blir en rød stripe i horisonten. Huden hennes nupper seg. Hun reiser seg. Kroppen verker litt. Hun tar med seg boken og går tilbake. Hun vet fortsatt ikke hvordan hun skal forklare hvor mye du betyr for henne. Hun vil ta et bilde av solnedgangen. Et bilde som fanger hvor utrolig vakkert alt er. Og hun vil ta et bilde som kan vise hvordan verden er uten han. Et bilde som viser hvor tom verden er. Hvor ubetydelig og trivielt livet hennes er når han ikke er en del av det. Hun skulle ønske hun kunne få følelsene ut.