Pretend.

Ammagad emo.

Jeg er lei av å hele tiden bli behandlet som om jeg ikke er god nok. Eller ikke verdt å ofre seg litt for. Jeg er alltid et godt stykke bak i køen over ting det er verdt å bruke tid på.

Pappa nekter å spise middag med hele familien før jeg reiser. Han er sur på søsteren min, fordi hun er sammen med en mann som han ikke har godkjent. Pappa er ikke hennes biologiske far engang, men likevel ser han på det som sin plikt å styre livet hennes. Hun er snart 27 år gammel. Joy.
Så det blir for vanskelig for pappa å sitte en times tid sammen med søsteren min før jeg reiser. Forståelig nok. <_<

Honesty.

Og der var det sikkert. Mari Løvås Nesvåg kom inn på sosiologi ved UIB. Oi så skummelt dette ble.

Nereids.

Roskilde var fuktig. Og gøy. Og ikke så mye gøy. Og likevel veldig gøy.

Orker ikke skrive så mye mer om Roskilde. Det må nesten oppleves.

Akkurat nå sitter jeg alene i et stort hus som jeg egentlig hater. Må ta bussen tidlig i morgen og passe gutten igjen. Aner ikke hva vi skal finne på. Blir vel en tur i skogen eller noe. I seks timer. Gøy.

Ellers er jeg redd for å flytte. Har fått studentbolig og greier nå. Det er vel naturlig å grue seg litt uansett, men jeg vet ikke om jeg klarer meg helt alene. Jada, jeg vet at jeg ikke blir alene, men bah. Jeg er ikke flink å møte nye mennesker. Jeg liker ikke å måtte stole så mye på meg selv. Meh. Jeg overlever nok. Egentlig er jeg vel bare litt emo nå. Verden virker for stor for meg.

Jada.

We watch the season pull up its own stakes
And catch the last weekend of the last week
Before the gold and the glimmer have been replaced,
Another sun soaked season fades away