Hun må komme seg bort. Kan ikke leve her lenger. Det er for mange minner. Egentlig er det ikke minner. Det er følelser. Muligheter. Så lenge hun er her er du i nærheten. Det går ikke an å leve når gode minner ødelegger henne. Hun vil dra så langt bort at du ikke eksisterer lenger. Du vil være som en drøm, en drøm som ikke kan nås.
Hun sitter på bussen og kikker på sluddet som klistrer seg til vinduet. Det siger sakte nedover glasset. Hun legger hånden forsiktig mot den kalde overflaten. En ramme av dugg rundt hånden hennes. Gåsehud sprer seg oppover armen. Hun trekker på seg genseren igjen. Hun klarer aldri bestemme seg om hun er varm eller kald.
Egentlig elsket hun deg ikke. Du var ingen god kjæreste. Du tenkte ikke på hvordan hun hadde det. Eller på hva du kunne gjøre for henne. Det er kanskje derfor hun liker deg. Hun vil forandre deg. Det er ikke lett å innse at den du vil elske ikke vil elske deg tilbake. Hun ble såret da hun lot seg selv være sårbar, og du bare tråkket på henne.
Hun sitter midt i bussen. Vinduet er klart nå. Skyene driver sakte forbi. Ting forandrer seg så fort. Hun hører summing bak i bussen. Venninneparet skal tilbake til byen de studerer i. Eksamener, karakterer og andre liv. Hun gleder seg til å starte på ny. hun kikker ut. Kan nesten se en blå himmel. Antydning til blått uansett.
Følelsene vil nok forsvinne. Når hun ikke er her lenger. Hun har vært her for lenge. Opplevd for mye. Alt det vonde sitter fast her. Håp og drømmer henger igjen i veggene. Hun trenger ikke det nå. Hun vil starte uten deg. Glemme deg helt. Hun vil at du skal være borte. Egentlig ønsker hun at du aldri eksisterte. At hun aldri møtte deg.
To timer igjen. Solnedgangen farger alt rødt. Hun er redd. Liker ikke nye ting. Vil ikke finne ut at det ikke går. At når alt er gjort for å glemme deg er du fortsatt der. Hun lukker øynene i en sving. Solen treffer ansiktet hennes. Hun smiler mot varmen. Forsøker å smile. Ansiktet ditt dukker opp. Hun åpner øynene fort. Glemmer det hun så.
Hun orker ikke mer. Du er overalt. Hun kan ikke leve med deg i tankene hele dagen. Det er ikke noe liv. Det er på tide å komme seg bort. Pakke sakene og dra. Håpe at du forsvinner. Og aldri kommer tilbake. Kanskje du er glemt når hun kommer tilbake. Du vil ikke eksistere for henne. Fortiden er over og skal glemmes. Den kan ikke forandres.
Kulden slår mot henne. Hun vet ikke helt hvor hun skal, men hun er ikke redd. Bagasjen er tung, men hun kan bære den. Hun kikker opp mot himmelen. Stjernene skinner ikke like klart som de gjør hjemme, men de er i det minste synlige. Hun trekker pusten dypt. Luften er frisk og ren. Du er ikke i tankene hennes. Her er alt nytt og spennende.
