Friday, June 13, 2008

Death.

Hah, emotittel. Er litt sånn for tiden. Faen ta meg selv og sånt. ANYWAYZ, spiste sushi og var på kino med Tabbehluss i dag, og ble litt inspirert av den (dårlige) filmen vi så..og diverse andre ting. Hah, symbolikk og sånt. Så nå har jeg horet meg på en litt ny måte.

Hun ser ingenting. Luften er klam og tung. Metallet gnir mot den nakne huden hennes. Størknet blod løsner mens hun vrir seg over på ryggen. Hun kjenner kjølig jord mot føttene. Huden hennes nupper seg. Hun puster tungt. Forsøker å løfte hodet, men ser fortsatt ingenting. Det gjør vondt å åpne øynene. Noe strammer hardt rundt hodet hennes. Hun forsøker å skrike, men bindet foran munnen hennes demper all lyd. Hun vrir hendene rundt og rundt. Det harde metallet biter seg inn i huden hennes. Hendene blir varme av blod. Glatte, glir gjennom lenkene. Hun griper mot knuten bak på hodet hennes, knyter febrilsk. Kjeven hennes er øm og vond. Hun åpner øynene, men blir blendet av en enslig stripe sollys som trenger ned mot henne.

Hun sitter langt nede i en brønn. Strekker tynne hvite fingre mot en enslig solstråle. Leppene hennes dirrer. Øynene er fulle av tårer som bare ikke vil falle. Hun reiser seg. Vandrer rundt det runde rommet igjen. Kjenner på veggen hele tiden. Forsøker å se etter en vei ut, en vei som bare ikke eksisterer. Solen leker med henne. Frister henne til frihet. Håner henne. Hun fortsetter å gå. Kjenner på hver murstein. Hun legger seg ned i midten av sirkelen som omringer henne. Hvite skyer glir dovent over himmelen. Hun vil skrike, men det kommer ingen lyd.

Hun orker ikke reise seg lenger. Sitter såvidt oppreist mot den kalde veggen. Det er mørkt ute nå. Hun husker ikke hvor mange ganger hun har sett mørket ta over den blå himmelen. To, tre, kanskje fire ganger. Halsen hennes er tørr. Munnen henger litt åpen. Leppene er sprukket og såre. Brystet hennes beveger seg forsiktig opp og ned. Fingrene griper mot den harde jorden. Forsøker å støtte kroppen hennes opp mot veggen. Beinene hennes spriker utover, føttene hennes er brune og kalde.

Kroppen ligger hvit mot den mørke jorden. Stille og forsiktig. Helt inne mot veggen. Hodet hennes hviler mot den ene armen. Beinene hennes er trukket opp mot magen. En hånd strekker bort fra kroppen. Den er åpen mot sollyset som varmer opp bakken.