Done.

Hun ligger alene på rommet sitt nå. Kjeder seg, selv om hun har mye å gjøre. Eller, hun har ikke mye å gjøre, bare mye hun kan finne på. Det er ikke som om livet står stille når man har ferie. Selv om det kan føles slik noen ganger. Hun savner å ha noen der. Han er langt borte nå, og det gjør litt vondt. Det er så mye lettere å tenke på alt det negative i livet når man er alene.

Jeg har ferie for tiden. Rocker rundt her i skogen. Woho. Fant ut at To Write Love On Her Arms er noe jeg liker. Endelig noen som ikke bare klager, men tar ting litt seriøst.

Ellers er jeg overbevist om at Steven Wilson er en slags gud. Han lager bare helt fantastisk vakker musikk. Tidligere har jeg bare horet Porcupine Tree, men nå i ferien har jeg funnet ut at soloarbeidene hans, samt Blackfield er skikkelig bra.
Porcupine Tree - Lazarus


Blackfield - Blackfield



Bortsett fra at livet her på bondelandet er stort sett kjedelig..så har jeg det ganske fint. Etter en liten pause mellom Kristian og meg er vi sammen igjen, og det går veldig bra. Mener jeg i det minste. Jeg flytter mest sannsynlig sammen med Sabrina og to mannfolk på Minde nå til høsten, satser på at det blir kos.

Hun gleder seg til høsten kommer. Enda en ny start. Ikke like stort hopp denne gangen, men tilbake til å styre ting selv i det minste. Hun liker å kunne ta egne valg, og håndtere konsekvensene selv. Uten at folk ser på henne og dømmer henne. Dessuten er høsten så vakker.

it's a beautiful thing
when it starts to rain