Crime.

'Cause lately you make me weaker in the knees

Jeg vil skrive noe, men jeg vet ikke hva. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har åpnet et tomt dokument og skrevet akkurat den setningen. Og nesten hver gang har jeg skrevet noe mer. Enten en novelle eller bare random tanker. Noe som sikkert er kjedelig i lengden. Men jeg skriver ikke for noen andre enn for meg selv. På denne pcen har jeg to mapper for ting jeg skriver. En dagbok og en for random skriverier. Dagboktingen er ting som ingen skal lese. Mest sannsynlig kommer noen til å snike seg til det uansett. Og det er litt skummelt. Men ikke så farlig. Det er tross alt bare tanker. Tanker jeg ikke vil dele med hele verden.

Livet mitt er ganske fint for tiden. Det er preget av rutiner og vaner. Det er litt skummelt at jeg trives så godt med det. Jeg ønsker å være mer spontan. Å kunne rive meg fri fra alt og bare gjøre som jeg selv vil. Men det enkleste er vel bare å ha rutiner. Å vite nøyaktig hva jeg skal gjøre framover. Det gjør livet lettere å planlegge. Selv om det skjer ting som ikke er planlagt. Det skremmer meg. Og nå går jeg over til å være litt kryptisk igjen. Buhu.

Take me away to places I ain't seen

Jeg lurer på hva mitt potensiale som menneske er. Om det er noe jeg kan bli super i. Ikke bare flink, men veldig flink. Noe som gjør meg spesiell. Ikke alle kan være supermennesker, men jeg krever ikke mye. Jeg har tenkt mer på om jeg skal gjøre noe alvorlig med skriveriene mine. Men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg må utvikle meg på et eller annet vis. Til nå har jeg bare dillet rundt i mine egne tanker og brukt det som en form for terapi. Jeg trenger veiledning og hjelp for å kunne bruke det til noe.


Jadajada.

Oh lately you make me weaker in the knees
And race through my veins baby every time you're close to me
Take me away to places I ain't seen
They say you've got a hold on me'
And I won't disagree

Tango.

Hihihi.

Dette er så tåpelig at det er søtt.