Something.

Han står over henne. Hun sover. Fosterstilling. Hun vender mot han. Han bøyer seg sakte over henne og tar puten som ligger på hans side av sengen. Han ser på henne. Munnen er halvveis åpen. Hun er pen. Ikke vakker eller nydelig, men ok. Nesen er litt stor, men som regel legger man ikke merke til det. Når hun er våken ser man de store brune øynene hennes. Huden hennes er lys. Som porselen. Han står der og ser på henne. Hun puster inn og ut.

De står på en paviljong dekket av blomster. Hun ser ned på skoene sine. Så opp på han. Øynene hennes stikker gjennom han. Det kribler i kroppen hans. Hun spør hva han tenker på. Han ser på munnen hennes. Hun kysser han. Det føles godt. Han legger armene rundt henne. Trekker henne mot seg. Det er kun et øyeblikk, men han vil at det skal vare evig.

Han ser på håret hennes som faller ned mot den hvite puten hun ligger på. Rommet virker plutselig mye mørkere. Han trekker pusten dypt. Bøyer seg ned og kysser henne forsiktig på kinnet. Hun lager en liten lyd, som for å bekrefte at det skjedde noe. Men hun sover fortsatt dypt. Han har gåsehud på armene. Vinduet er åpent, men han tror ikke det er derfor han fryser. Han holder puten med begge hendene.

Hun ligger på brystet hans. Øynene hennes er hovne og røde. Jeg kan ikke leve uten deg. Verden står stille for han. Ikke på den fine måten. Ikke på en slik måte at man ønsker å leve i kun dette øyeblikket resten av sitt liv. Plutselig er han redd. Han betyr mye for en person. Hun kan ikke leve uten han. Det er svart og hvitt. Enten eller. Frysninger løper gjennom hele kroppen hans. Han bare ligger der og holder rundt henne.

Han bøyer seg ned og presser puten mot hodet hennes. Han legger hele sin tyngde over kroppen hennes. Hun vrir på seg. Det er mer voldsomt enn han hadde trodd det skulle bli. Hun lager rare lyder. Kroppen hennes kjemper. Han er sterkere enn henne. Det tar lenger tid enn han har sett på tv. Men nå er hun stille igjen. Han løfter puten. Håret hennes er bustete. Han børster det tilbake slik det lå. Nedover mot puten hun ligger på.

Hun er jo ikke en dårlig person. Hun er bare ikke nok. Og hvis hun ikke kan leve uten han så er vel dette det enkleste. Han vil ikke såre henne. Han har sett hvordan folk blir når noen gjør det slutt med dem. Og siden hun ikke kan leve uten han så kan han bare hjelpe henne litt på vei. Det må jo skje uansett. Han reiser seg fra stolen og går inn på soverommet. Hun ligger der. Den hvite huden hennes ser ut som porselen i mørket.

Decide.

Det er stortingsvalg i morgen. Jeg har egentlig ikke noe langt rant å komme med for å prøve å overbevise folk til å stemme rødgrønt, men jeg håper virkelig at de gjør det. Jeg vil ikke forestille meg hvor mye skade FrP kan gjøre i en regjeringsposisjon, og det skremmer meg at en så stor del av Norges befolkning synes den populistiske politikken deres faktisk er god. Vi har det ikke forferdelig i Norge. Det er verdens beste land å bo i. Det finnes selvsagt problemer, og vi kan alltid ha det bedre, men å stemme på FrP kommer ikke til å gjøre Norge til et bedre land å leve i. Vi trenger ingen stor reform, med privatisering av skoler og helsevesen, som vil føre til en større skeivfordeling av sosiale midler mellom rike og fattige, mellom bygd og by. Det kommer ikke til å bli flere "innvandrere" eller personer av utenlandsk bakgrunn enn nordmenn i Norge med en rødgrønn regjering. Statistisk Sentralbyrå viste direkte til dette tidligere i år.

Jeg vil ha fokus på likeverd og samhold i samfunnet. Jeg vil at alle skal ha de samme mulighetene, og utover det får det være opp til hver enkelt hvordan de vil benytte seg av dette. Jeg vil at det skal være fokus på miljø og en bæresikker klimapolitikk, som tenker på framtiden, og ikke bare på hvordan vi skal ha det i dag. Vi har et ansvar for kommende generasjoner, og vi har et globalt ansvar. Jeg sier ikke at den rødgrønne regjeringen er perfekt, men i forhold til et høyresidet alternativ er den den beste muligheten vi har til å opprettholde en fantastisk velferdsstat.