Ignorance.

Just another fucking reminder.


Hvorfor?

Hun orker ikke mer. Kikker ut på regnet. Trærne står nakne i vinden. Om noen minutter er det over. Da er alt over. Hun kjenner hun blir søvnig. Faller bakover i sengen. Mørkt.


You couldn't feel the sunlight upon your face
Your livin world
A little out of place
You couldn't hear the ocean
You couldn't hear the waves
I know you meant to come back
I know you meant to stay

Antar det ble for mye for meg i dag. Jeg vet jeg ikke har vært perfekt, men noen ganger trenger jeg en pause. Orker ikke alt det negative hele tiden. Og hvis det jeg gjorde er så fryktelig, hvorfor skal jeg ikke få forklare min versjon?
Det er for sent nå. Jeg har mistet en person som har betydd så utrolig mye for meg. Vi hadde det fint, men jeg angrer på det. Jeg angrer på at jeg i det hele tatt lot meg selv bli så knyttet til en person. Jeg ender alltid opp såret uansett.

Jeg vil ikke snakke mer med deg, jeg vil ikke se deg mer. Jeg orker ikke bli minnet på at en person kan hate meg så mye, hver jævla dag. Jeg er ikke så ond, håper jeg. Kanskje det er vanskelig å forstå at jeg har følelser. Well, I do. Det er virkelig ikke gøy å begynne å grine midt i en time, fordi noen plutselig fant ut at det var på tide å kjefte på meg igjen. Kanskje du ikke er verdt det, men jeg er skikkelig lei meg nå. Jeg har prøvd å være snill, jeg har prøvd å få ting til å funke, men det vil tydeligvis ikke du. Få tilbake PCen min, så snakker jeg aldri mer med deg. Jeg sletter nummeret ditt, og sletter deg fra MSN. Du er en fremmed for meg om jeg ser deg på gaten.


Og ja, jeg er jævlig feig som skriver dette her. Nesten like feig som de som skjeller ut folk på MSN.