Lining.

Hun vil at han skal være der for henne. Alltid. Samtidig som hun vil ha sin absolutte frihet. Det er ikke som om hun vil være alene, men heller ikke sammen med noen. Det er vanskelig å knytte seg til noen når alle de som står henne nær skuffer henne. Om og om igjen. Det er ikke bra å knytte seg til noen. Det fører til forpliktelser. Det har hun egentlig nok av. Om noen år må hun ikke bare forsørge seg selv. Når drittsekken er ferdig med sitt påtvungne ansvar er det noen andre sin tur. Hun kan jo ikke bare sitte der ute helt alene. Da må noen stille opp. Til da er det best at hun har en utdannelse. En jobb. Og få forpliktelser.

Bah. Rant.
EMO.

Anyway, hurra snart ferdig med eksamen. Ting hjemme er litt komplisert igjen. Vet ikke helt hva som forventes av meg, eller hvordan jeg skal håndtere ting. Familien er jo generelt blitt svekket de siste årene, så samfunnet vil vel at jeg skal få meg en utdanning og være til nytte i det store. Men jeg får så dårlig samvittighet noen ganger. Det er ikke rettferdig.