Generation.

Du tror det ikke sårer henne. At hun er inne i en fase der hun ikke føler noe. Du forstår ikke at hun føler alt så mye mer. Det er ikke som om hun forandrer seg helt. Hun er fortsatt seg selv. Hun trenger deg bare så mye mer. Og hun trenger at du er der for henne. Ikke at du løper. Du tror det bare er å holde seg borte så forsvinner problemet. Ikke vær med henne, fordi det er hun som lager så mye oppstyr. Hver lille ting skylder du på henne nå. Fordi hun kan jo ikke tenke logisk lenger.

Kan du ikke bare legge ned beskyttelsen din og se meg litt? Sette deg inn i min situasjon og gi med en sjanse. Ikke bare gi opp med en gang. Når jeg sier at jeg trenger deg, mener jeg det. Det burde ikke være så vanskelig å inkludere meg litt når jeg sier at jeg trenger det. Jeg trodde jeg betydde litt for deg. Men kanskje ikke når du har muligheten til å gjøre andre ting. Uansett så såret du meg i dag. Jeg håper du forstår det.

Hun sitter alene i mørket. Har ikke noe å gjøre. Hun er ensom og kjenner en klump i halsen som ikke vil forsvinne. Hun føler seg forlatt. Som om hun ikke betyr noe lenger. Det virker som om hun er erstattet for kvelden. Når hun trenger han som mest. Bare på grunn av en dum liten krangel. Hun skulle ønske han hadde gitt henne en sjanse til å være med han. Ikke bare gitt opp. Hun syns ikke han kjemper nok for henne. Han står ikke opp for henne når hun trenger det.

Jeg kjenner hvordan tårene presser seg frem. Og jeg vet egentlig ikke hvorfor. Det er ikke som om noe forferdelig har skjedd. Jeg bare trenger å gjøre noe. Ikke sitte alene her og lure på hvorfor jeg ikke var god nok. Det skjer bare litt for mye for tiden. Jeg har det ikke så lett, men du gjør det bedre. Og du gjør meg glad. Jeg liker å være med deg. Men du stakk når jeg trengte deg mest. Og du forstår det ikke selv.